Terningkast 5:Strålende mat i historiske omgivelser

 

 Fra artikkel: 

https://www.oa.no/stralende-mat-i-historiske-omgivelser/r/5-35-1175605?access=granted

 

MUNKEKROEN

Fagernes

Terningkast 5:Strålende mat i historiske omgivelser

LITT AV ALT: Ved disken finner du lokalt bakt brød, lokalt brygget øl, men også en rekke lekre viner fra den store verden.

LITT AV ALT: Ved disken finner du lokalt bakt brød, lokalt brygget øl, men også en rekke lekre viner fra den store verden.

 

Munkekroen er i utgangspunktet spisestedet ved Valdres Folkemuseum. Mulig det er årsaken til den noe sparsommelige markeringen av dette ypperlige spisestedet langs E16 rett utenfor Fagernes sentrum. Vi er redd enkelte sultne veifarende reiser forbi. Om de gjør det, går de glipp av et utsøkt måltid. Kæll'n og Prinsessa var tipset om stedet, så vi hadde kroa i sikte på vår vei oppover i Valdres.

Det er gode parkeringsmuligheter, i det kroa jo er en del av Valdres Folkemuseum. Et museum verdt et besøk alene, men i dag var det maten vi skulle behage oss med.

Kroa ligger på baksiden av inngangen til museet, og det er smart, for fra så vel et hyggelig uteområde som fra restaurantens store vindusflater kan du se ut over Strondafjorden, eller det Kæll'n sier, Strandefjorden. Vi har også hørt noen kalle innsjøen i Begnavassdraget for Strøndafjorden.

Siden vi er på museet finner vi raskt ut at fjorden har hatt stor betydning i generasjoner for stor fiskebestand. Nå er det mest sik, som fiskes ut i tonnevis, mindre av ørret og abbor. Men med et stort uttak av sik kan det på sikt bety økt bestand av den mer populære ørreten.

SMÅRØFT: Førsteinntrykket var at kroa er litt steril, men ved nærmere øyesyn fant vi mange morsomme detaljer.

Apropos ørret. Vi finner rakfisk på menyen, noe Kæll'n er umåtelig svak for, samt ovnsbakt ørretfilet.

Men fordi Kæll'n og Prinsessa allerede har planlagt en kveld med pannestekt ørret litt seinere denne uka, og magen sannsynligvis ikke hadde hatt spesielt godt av så vel forrett, som hovedrett og muligens dessert, ble det valgt andre retter fra en interessant meny.

Foruten de nevnte ørretrettene var det et godt utvalg av pasta, tradisjonsretter som rømmegrøt, sild og husets egne pølser. Men vi fant også mer internasjonalt pregede retter som moules frites og bresert and.

BAKSIDEN: Litt bortgjemt på baksiden av museet, men med fin utsikt mot Strandefjorden.

BAKSIDEN: Litt bortgjemt på baksiden av museet, men med fin utsikt mot Strandefjorden.

Kæll'n hadde lyst på det meste, men det var ekstra vanskelig å velge fordi det enten ble en svært sein lunsj eller en tidlig middag for Prinsessa og Kæll'n, som er preget av deres middelhavskultur hvor middag inntas om lag når Kristian Gislefoss med en litt bekymret panne forklarer at det nok kan blåse opp i fjellet utover dagen i morgen.

Etter nøye overveielser valgte Prinsessa and, blant annet fordi hun var spent på sausen, en solbærsaus. Som oftest er det appelsinpreg på saus til and, så dette hadde hun forventninger til.

Kæll'n falt ned på kalv med jordskokk og kantarell samt trøffelpotetstappe. Det ga assosiasjoner til et besøk i Nord-Italia hvor Kæll'n og noen venner fikk dra på trøffeljakt med hunden Birra, før vi benyttet trøffelen til to retter vi laget på vinhusets kjøkken.

SMAKFULLT: Trøffel i potetstappa og nydelig jordskokkpure samt kantareller og grønnkål var helt suverent til kalven.

SMAKFULLT: Trøffel i potetstappa og nydelig jordskokkpure samt kantareller og grønnkål var helt suverent til kalven.

Lokalet til Munkekroen kan virke litt sterilt om det er få gjester. Da vi besøkte dem, satt det flere utendørs, mens vi valgte et bord inne. Men ved nærmere øyesyn fant vi flere morsomme og vennlige elementer.

På disken lå det lokalt bakt brød vi kunne få kjøpe med oss. Ved siden av disken sto ei stor vinhylle og Kæll'n kunne konstatere at den inneholdt en rekke interessante viner. Dessverre var det kjøring som ventet rett etter måltidet, og relativt tidlig for nytelse av vin, så det ble med alkoholfritt drikke. Vi registrerte også med glede at de hadde lokalprodusert øl fra et utmerket ølbryggeri litt lenger ned i dalen.

Så lenge eier og daglig leder Per-Olof Hvitlock er svensk, er det ikke så overraskende at den vennlige jenta som serverer oss også snakker svensk. Hun er imøtekommende, serverer oss drikke, men glemmer å spørre hvordan vi ønsker å få kalven stekt. Da regnet vi med at den kom som medium, og det stemte, selv om den var en tanke på vei over mot medium pluss. Selv foretrekker Kæll'n medium/rare.

Kjøttet var mørt og deilig, men tilbehøret var enda bedre. Potetstappen var nydelig grov, med et forsiktig innslag av trøffel. De kunne spandert litt mer av denne edle soppen. Kantarell derimot var det rikelig av, sammen med en nydelig jordskokkpure og sprøstekt grønnkål, samt en nydelig og litt mektig saus basert på kraft av storfe/kalv. Alt var dandert med omhu på tallerkenen.

NYDELIG: Solbærsaus til and smakte helt fortreffelig ifølge Prinsessa.

NYDELIG: Solbærsaus til and smakte helt fortreffelig ifølge Prinsessa.

Anda til Prinsessa var nydelig bresert. En teknikk vi ofte benytter til skank, enten av lam, svin eller kalv. Det gir et mørt kjøtt. Sjyen som skapes benyttes i sausen, da den er svært smaksrik. Prinsessa var som nevnt spent på solbærsausen, som absolutt svarte til forventningene.

Det eneste verken Prinsessa eller Kæll'n er så begeistret for er at sausen i store mengder er tømt over kjøttet. Det gir et litt mindre delikat utseende, og vi synes faktisk det er greit å selv kunne bestemme hvor mye saus vi ønsker til hver munnfull.

Tilbehøret, godt assorterte grønnsaker akkurat passe kokt, det vil si med god tyggemotstand, samt ovnsbakte små (amandine?) poteter, var nydelige.

ESTETISK: Med et godt øye for detaljer ble selv en panna cotta et vakkert syn. Dessuten smakte den godt.

ESTETISK: Med et godt øye for detaljer ble selv en panna cotta et vakkert syn. Dessuten smakte den godt.

Noen tror at Motor kun omtaler «veikroer» i sine tester av «veimat». Det er fullstendig feil. Munkekroen er langt fra en veikro, akkurat som Lokstallen i Røykenvik, eller Heimatt på Beitostølen som vi tidligere har omtalt. Dette er à la carte-restauranter, som tilfeldigvis ligger helt inntil en godt trafikkert vei. Skal du besøke disse stedene, må du beregne deg noe mer tid enn ved ei typisk veikro hvor maten er nærmest ferdig før du kommer. Men for all del, de kan ha meget god mat, om det er flesk og duppe eller kalvesteik med årets grønnsaker.

På menyen finner du ikke egne retter for barn. Det er vi egentlig litt glade for, men du får mindre porsjoner av det meste om du spør. Dessuten tror vi mange små også vil trives med en god pastarett, eller en ovnsbakt ørretfilet.

Dessertkartet er heller ikke all verden med is, gulrotkake, sjokoladekake og panna cotta. Prinsessa og Kæll'n gikk for å dele en panna cotta. Den kom lekkert presentert med sjokoladeis, nydelig bringebærsaus, friske bringebær og det obligatoriske grønne innslaget, et blad minte. Kaffen var nybrygget og god.

285 for anda, 325 for kalven og 85 for panna cotta er akseptabelt, så lenge vi ikke snakker om ei veikro, men en à la carte. Stedet har dessuten mer sjarm enn førsteinntrykket. Vi kommer garantert igjen. Så skal du opp mot Valdresflye, sving bortom Munkekroen før du reiser videre.

VARIERT: Menyen varierer fra rømmegrøt og rakfisk til and og panna cotta.

VARIERT: Menyen varierer fra rømmegrøt og rakfisk til and og panna cotta.

 

Fra artikkel: 

https://www.oa.no/stralende-mat-i-historiske-omgivelser/r/5-35-1175605?access=granted

 

Telefon: +47 613 60 177E-post: mail@munkekroen.com